Mamma, gi meg katt

Som noen kanskje har fått med seg, har jeg nå omtrent like lyst på katt som en ufattelig desperat fjortiss har på kjæreste. Thea (med hjelp fra Emilie) lagde denne listen til meg for å hjelpe meg med å overbevise min sjarmerende kattehater av en mor. Takk søte menneskene, det hjelper nok^^

♥ Det styrker integriteten og gir erfaring å ta seg av et lite liv.
♥ Du får en venn for livet som kan overnatte hver dag og har alltid tid til deg.
♥ Den lytter tålmodig til deg og avbryter aldri, med mindre den vil ha kos og stryker den myke pelsen sin mot deg.
♥ Du får en mulighet til å leve med en annen dyreart, noe som åpner for utforskning av det pusete dyreliv som du kan lære mye av.
♥ Du kan kommunisere på et helt nytt plan >> uten ord. Katter bruker kroppspråk, blikk og lukt.
♥ Den kan smitte ynde og eleganse på deg.
♥ Å ta seg av et dyr er et skritt fra å ta seg av et barn >> det blir en slags miniøvelse på å være mor!
♥ Å leve med en katt er et skritt fra å være katt, og alle ønsker jo at de var en katt.
♥ Du vil bli brukt som et kommunikasjonsapparat. Den gnir lukter på deg (som du selv med fordel ikke kan lukte selv. Bare katter kan. Og hunder.) som sender ut beskjeder til andre dyr du møter.
♥ Det blir et gjensidig eierskap! Du tror du eier den, og den tror den eier deg.
♥ Du kan våkne av at du plutselig har en myk, rund ball som lager koselyder liggende på halsen din.
♥ Du lærer hvordan du mjauer. Legg merke til at folk som omgås katter, ofte er flinkere til å immitere en mjau enn folk som ikke gjør det.

Også kommer jeg jo til å bli depressiv uten katt. Den skal hete Mello. Og så skal den være bare min. Jeg skal gi den sjokolade. Vi kommer til å bli så lykkelige sammen.